Om fornybar energi

Fornybar energi kan ikke brukes opp
Vannkraft, solenergi, vindkraft, bioenergi, bølgekraft, geotermisk energi, tidevannsenergi og saltkraft er eksempler på fornybare energikilder. 

Det er nok fornybar energi til å forsyne hele verden mange ganger i forhold til det energibehovet vi har i dag. Men det er krevende og kostbart å utnytte all energien.

Ikke-fornybar energi er fossile energikilder som for eksempel kull, olje og gass som kun kan brukes en gang, og som gir utslipp av CO2 når det brukes til å produsere energi. Utslippene fra fossile energikilder bidrar til at temperaturen på jorda gradvis stiger, som igjen fører til at isen smelter, vi får høyere vannstand og økende tørke i områder som allerede er preget av ørken.

FNs klimamål er å begrense den globale oppvarmingen til maksimalt to grader celcius i 2050. For å nå dette målet må utslippene reduseres med 85-90 prosent. Siden energiproduksjon og energibruk står for 40 prosent av de globale klimagassutslippene, må det skje en stor omveltning i denne sektoren ved at bruken av fossil energi i verden erstattes med fornybar energi.

I Norge produseres nesten all strømmen fra vannkraftverk. Norsk strøm er derfor nesten 100 prosent fornybar. Ingen andre land har tilsvarende andel ren energi i sin strømproduksjon. 

Norge har samtidig et overskudd av fornybar energi, og denne bør tas i bruk på nye områder til å erstatte fossil energibruk. Dette kan blant annet gjøres gjennom mer bruk av elbiler, ved å erstatte oljefyring i hus og bruke strøm fremfor gass som energikilde på olje- og gassplattformer.

Vannkraft er energi fra fallende vann. Vannkraft står i dag for et av de billigste alternativene innen produksjon av elektrisk kraft.

I et vannkraftverk utnytter man energien som ligger i vannet, når det ligger høyere enn havet. Den potensielle energien blir omgjort til mekanisk energi i det vannet faller nedover i elver eller i tunneler i fjellet på vei mot havet. Denne energien utnyttes i turbiner. Turbinen kobles til en generator, som igjen produserer elektrisk kraft.

Vannkraftens fantastiske egenskap er at den kan lagres. I vannmagasinene kan man regulere hvor mye vann man til enhver tid vil slippe gjennom turbinene. Vind og solkraft må brukes når vinden blåser og solen skinner, mens vannkraften kan brukes når det er størst behov for den, slik som på kalde mørke vinterkvelder.

Fjernvarmen transporteres som varmt vann i et rørsystem fra et fjernvarmeanlegg til byggene som skal varmes opp. Det brukte, avkjølte vannet sendes så tilbake til fjernvarmeanlegget for å varmes opp på nytt.

Det unike med fjernvarmen er at man kan bruke ulike ressurser for å varme opp vannet, og da ta i bruk varme som ellers ikke ville blitt forbrukt. For eksempel varmen som oppstår ved søppelforbrenning eller industriprosesser.

Se film om sauer som jobber for bedre fjernvarmeanlegg (klikk her for å gå til TV2)

Trykkforskjeller i atmosfæren skaper vind. Energi fra vind har vært brukt i hundrevis av år til drift av møller og pumper, men over de siste årene har ny teknologi for produksjon av elektrisitet fra vind blitt vanlig.

Produksjon av elektrisitet fra vind skjer i vindturbiner. Energi fra vindkraft har i utgangspunktet potensial til å dekke hele verdens energiforbruk.

Energien fra solstrålene som treffer jordoverflata er flere tusen ganger større enn menneskehetens energibehov. Utfordringen er å utnytte denne energien, noe som kan gjøres ved utnyttelse av solvarme til oppvarming eller ved omforming til elektrisk energi i solceller. Solcelleteknologi har sett en formidabel utvikling de siste årene. Fra å være en teknologi som folk kun brukte på hyttene sine, er i dag solenergi en viktig del av energiforsyningen i Tyskland på solfylte dager.

Også i Norge er det blitt mer og mer vanlig med solkraft, og byggeiere har også muligheten til å selge egenprodusert solkraft til kraftnettet når man produserer mer enn man har bruk for.